Det handler om å gi`a seg sjææl! Eller?

Men noen ganger kan det bli for mye av det gode, både å gi og å få. Fikk nettopp melding av en venninne om at hun måtte ha en pause fra meg. For en smækk i trynet.. Nå har det seg sånn at hun stikker innom bloggen, så skal forklare litt til henne og litt til dere andre! Først skal jeg si litt om meg:

Jeg er veldig ærlig, og jeg har fått høre at jeg kanskje er for ærlig. Bestekompisen min har for vane å bli ganske sinna, når jeg sier hva jeg mener om ting. Men jeg synes det er viktig å si ting som de er, spesielt for mennesker man er glad i. Og man vet jo at de tilgir deg senere, hvertfall etter de har funnet ut at det jeg har sagt er sant eller riktig. ( Og hvis det ikke er rett, så blir man som regel tilgitt da og, hvis man ikke blir så er kanskje ikke vennskapet så godt som man trodde.) Jeg kan jo også føye til at jeg har mye meninger, og ikke alle er like tradisjonelle. Men rett er rett og feil er feil. Og når mine venner føler noe er galt, så håper jeg de sier det rett til meg, så fort som mulig.

Jeg har ikke for vane å dele så mye av meg selv her, men idag er visst dagen.. Nå har jeg vært sykmeldt en stund, og slike små negative ting som skjer hjelper svært lite. Jeg synes alle mennesker fortjener å få vite sannheten så fort som mulig. Det er mange eksempler jeg kan komme med her, f. eks. vil man vite fort hvis noen er: syke, gravide, døde, utro, sinte, slitne, forsinket, forelsket eller hvis noe man har lånt bort har blitt ødelagt, forlagt, mistet osv. Sannheten burde komme frem til enhver pris synes jeg. Det kan selvfølgelig ha seg sånn at man ved noen anledninger kanskje burde vente med å få vite sannheten, f.eks. så vil man helst ikke bli fortalt at noen er døde, dagen før en eksamen, eller få vite at noen har vært utro. Så selvsagt så burde man se an problemet, og situasjonen.

Hvis man ser på en annen situasjon. Forelskelse. Hvem har vel ikke gått rundt å vært forelsket i laaang tid, uten å si det til personen man har følelser for. Og hvor mye lettere er det ikke å samle mot i ett par dager og så å si det til personen. Problemet er vel at folk ikke vil sette seg i den situasjonen der man er utsatt, og det er fare for at man får hjertet sitt knust. Men jeg tenker som så at hjertet og sinnet har det ikke så bra i de månedene eller årene man går å er ulykkelig forelsket heller.

Da har jeg faktisk snakka litt rundt grøten, ulikt meg forresten.. Men det med å gjøre en historie lang istedenfor kort, DET er jeg flink til! Men nå skal jeg komme til poenget, før jeg glemmer det ( det er jeg forresten også ganske flink til). Jeg vet jeg ikke er perfekt, og mange av mine uvaner og negative sider, kanskje du ikke legger merke til, mens noen ting jeg liker ved meg selv, er ting du ikke liker. Men hva skal man vel med venner, hvis man ikke kan si hva det er man liker og ikke liker?! Det jeg sier er ikke at man skal gå å pirke på hverandre hele tiden, men en fin ting er at man vet hva slags egenskaper forskjellige venner liker ved deg selv. Noen liker å snakke om klær og sminke. Andre liker kanskje bare sportsprat. Det som også er fint med venner, er at man kan alltid bestemme når man vil møtes, hva man skal gjøre og hva man kan snakke om. Noen ganger kanskje vennen din vil snakke om ting du selv ikke vil snakke om, men det er jo en del av det å ha venner. Å stille opp, og å lytte. Det med å lytte kan jeg være ganske flink til, men jeg har en uvane med at jeg gjerne må holde på med andre ting samtidig. Det kan ofte misforståes. Men jeg lover at jeg lytter for det!

Da kommer poenget! Stålsett deg!! Jeg synes det var dumt at venninnen min ikke sa det til meg før, og at hun ikke kunne si det ansikt til ansikt. Det synes jeg alle har rett til. ( Jeg vet det er noen av dere som har fått en " Jeg slår opp"-sms, og da skjønner du nok hva jeg mener.) Og selvfølgelig burde jeg sagt dette ansikt til ansikt også, men problemet er at jeg ikke har fått møtt hun. At jeg legger ut alt her er vel kanskje enda teitere, men ingen vet hvem hun er, og det er det ingen som får vite heller, så da er det vel greit. Kanskje jeg redder ett vennskap eller ett forhold med mine små visdomsord, og da har jeg gjort verden til ett bedre sted synes jeg. Hvert ett ord, og hver en handling du gjør eller sier, følger deg for resten av livet. Så velg dine ord med omhu, og husk: Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg!

Helt til sist vil jeg si takk til venninna mi, som faktisk sa ifra ( og det har jeg jo nesten skrevet en bok om snart :P). Men at det hadde vært fint om hun hadde sagt det litt før, for jeg har gått å tenkt mye på henne. Og tenkt mye på om jeg har gjort hun noe feil. Problemet er vel at vi er litt ulike rett og slett. Men det hadde vært fint for ( syke lille) meg, og ikke hatt enda mer å tenke på. Men jeg vet at når du bestemmer deg for å ta opp igjen kontakten, så skal jeg stille opp, ikke snakke så mye sminke(!), og kanskje vi kan få ut litt aggresjon i en painball-fight( det vet jeg vi begge har lyst til) ! Vel, jeg er vel ikke så sinna, men litt skuffet. Er jo ikke hver dag man får høre at noen trenger pause fra deg!

2 kommentarer

Mamma

30.des.2010 kl.10:49

Tenker det var godt å få "tømt" seg her, jeg!!

Ærlighet varer lengst til slutt, selv om det kan svi iblandt.

god varm klem fra mamma som takker for at DU iallefall alltid stiller opp!!!!!

30.des.2010 kl.15:38

Liker å snakke om sminke jeg..! ;) <3

Skriv en ny kommentar

hits