Tre fortellinger fra de siste dagene:

Jeg og min (soon-to-come) roomie har vært å tittet på en leilighet.. Var litt redd for å gå ut av døra hjemme, når det var så grått på himmelen, for hvis gipsen blir våt, må jeg rett på sykehuset å få på ny, og det er uaktuelt! Men været holdt seg og leiligheten var fin. Nå spørs det bare om vi blir valgt ut av alle som var å så på. Og det var MANGE! Egentlig fant vi ut at det kanskje er best å late som om man er lesbisk, så slipper utleier å tenke at det skal stå en seng i det rommet som kanskje er ment som stue. Men det er jo folk som har noe imot lesbiske og, så vi får vel bare være så ærlige som mulig..

På vei til bussen, så var jeg i Kiwi-butikken rett ved, og fant noe som var gått ut på dato, og siden jeg sa ifra, så fikk jeg pengene produktet kosta. Eller han som ga meg de, drev å regna feil, så fikk egentlig for lite( i forhold til det han sa), men fikk 120 kroner, og da dekket det hvertfall trelimet jeg kjøpte idag, som jeg skal bruke til å reparere en gammel gjyngestol jeg har fått av mammaen min :)

Så nettopp på en film. Den handlet om et par som var sammen fra videregående.. Så fikk man se to historier, en der de holder sammen og får familie, lever ett fint liv, men med pengeproblemer, i et lite hus og med en vanlig "kjedelig " hverdag.. Der man kjører barn, jobber, henter barn, spiser middag, ser på tv og legger seg.. Den type liv de fleste har. Men som meg, så ønsker de kanskje noe mer ut av hverdagen. Den andre historien i filmen var om da paret gjorde det slutt, og levde hvert sitt liv. De ble begge rike, med gode jobber, strålende karrierer, store kjempefine leiligheter midt i byen. Men de var enslige og ensomme. Tanken som slår meg er at kanskje det faktisk er sånn; at den som satser på karrieren, lever for jobben, ender opp alene mesteparten av sitt voksne liv. Og med voksen så mener jeg da 30-40-årene. Og at de etter å ha hatt en vellykket karriere, så finner de kanskje mannen eller kvinnen i sitt liv. Men det jeg egentlig lurer på, er om det er verdt å ha en fantastisk karriere, men å leve et ensomt liv i 10-20 år, kun for å leve uavhengig av penger i sine "eldre" dager. Å leve med en partner, men ha økonomiske problemer i store deler av sitt voksne liv, er jo ikke noe man vil. Nå tenker jeg selvsagt på typiske eksempler her. Men jeg kommer vel til den konklusjonen at det er greit med en blanding av de to typiske. At man kanskje burde satse på karrieren i noen år, bruke pengene lurt, og investere. Dette er jo noe alle ønsker å gjøre(burde ønske isåfall), slik at man har økonomisk frihet når man blir "voksen". Og kanskje vente med barn, til karrieren er på topp. Jaja.. Det er noe av det jeg driver å tenker på da.. Det minner meg faktisk om en bok jeg leste forleden dag, den handlet om noe som kalles Marshmallows-prinsippet! Det må jeg fortelle om senere. Hvis du ikke klarer å vente (det hadde ikke jeg klart - nyskjerrigper`n), så ville jeg søkt det opp på google. Inspirerende!

Natta så lenge :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits